|
|
POPOPDROPS |
|
|
Storgata
|
||
Tromsø, 20.2.2010
INNE SIDEN SIST:
USA:
THE SEA
AND CAKE :
Car Alarm LP Kr.
150
Åttende
album siden debuten i 1994. De har gjennom årene beholdt et sødmefullt uttrykk,
som svarer godt til navnet. Sam Prekops halvviskende
vokal, visuelle lyrikk og en musikalsk estetikk som kombinerer postrockens
eklektiske dynamikk med poplåtenes iørefallende kvaliteter har gruppa
utrettelig perfeksjonert sitt uttrykk. Denne gangen vender de tilbake til et
mer rocka uttrykk, et uttrykk de ikke har satt i forsetet siden Nassau i
1995. Det sparkes i gang med lett forvrengte gitarer og delikat piskende
perkusjon. Skiva er sprekkeferdig av energi, mens den stadig har den
karakteristiske tilbakelente fornemmelsen som et album fra Sea
& Cake skal ha. Det krever en del gjennomlytting,
før fortryllelsen når øregangene. ”Feilen” med Sea
& Cake er at de er så milde og poppa at de kan
brukes som bakgrunnsmusikk, men så kompliserte at de musikalske strukturene
lett går tapt, om du ikke lytter, det krever et åpent øre for å nyte det sublime
samspillet. Elegant pop med kanter.
CALIFONE : All My Friends Are Funural Singers Dobbel-LP Dead Oceans Kr. 200
Disse
folka har gjennom de siste 10 åra sett på det å blande eksperimentell musikk
med organisk folk som den naturligste sak av verden. Dette er deres niende, for
første gang er det bare komponerte låter, ikke de spontane improvisasjonene som
har kjennetegnet mange av de øvrige. Først etter en rekke gjennomspillinger
blir det klart at vi her sitter med deres mesterverk. Her er lag på lag med
nyanser og teksturer, et uendelig dyp, hele universer å fortape seg i. I
tillegg djevelsk bra låter i skjæringspunktet mellom folk, blues og
eksperimentell musikk. Kommer i stilig utbrettomslag og med en hel side
ekstramateriale i forhold til CD’en.
OWEN PALLETT : Heartland Dobbelt-LP Domino
Kr. 190
Tredje
album fra denne kanadieren som til nå har vært mest kjent som arrangør for folk
som Arcade Fire, men han er altså en strålende
vokalist og låtskriver og en fiolinist av rang. Her tar han skrittet hinsides
det å arrangere kammermusikk, og jobber med elektronikk, med perkusjon, med
bass. Resultatet må kunne beskrives som søskenbarnet til Joanna Newsoms Ys. Begge
ambisiøse, klassisistiske, utspekulert arrangert, med topp tekster, intenst, og
litt merkelige. Bøyd. Men altså pop. Arrangert slik at arrangementene ikke er
dekorative, men sentrale. Nesten slik at om du ikke følger med hele tiden blir
du redd for å gå glipp av en genial detalj. Det har en rik og varm sound. Fyren
har en glassklar vokal, skiva er umiddelbart tilgjengelig, men har noe med seg
som gjør at den vil vare. Intenst vakker.
OKKERVIL RIVER : Black Sheep Boy – Definitive Edition Dobbelt-LP Jagjaguwar Kr. 205
Ny
utgave av fjerde album. Kom opprinnelig som enkelt LP, men noe senere kom det en
CD-EP med 7 nye låter, som ingen kjøpte. De er altså inkludert her. En
sekstett, men stadig med Will Sheff
som den sentrale. Dette er det største skrittet de har tatt fra hva de var, og
det er blitt deres beste. De har satt fokus både på det litterære, på det
melodiske, de er blitt mer konsise. Inspirert av Tim Hardin,
tittelmelodien er hans, tekster i første person entall. Hva skal vi si,
sofistikert som Scott 4, cinematisk saktefilm som On The Beach, rå som Third/Sister Lovers
med vage ekko av Transformer. Duetten med Amy Annelle er til å
dø av, selvsikker og leken, rettferdiggjort selvsikker, country,
folk, rock og pop og kombinasjonen av dette. Det vanlige pluss mandolin, trøorgel, steel, wurlitzer, strings og blås. Knug.
THE SKYGREEN
LEOPARDS : Gorgeous Johnny LP Jagjaguwar Kr. 135
Kraftig
assosiert med hippiemiljøet rundt Jewelled Antler, og det var en slags overlapping med free-folk-undergunnen, men konseptet deres var alltid mer
komplekst og fascinerende enn de samtidige de var forbundet
med. Det Glenn Donaldson og Donovan Quinn gjør er å
gjenoppdage og revitalisere kammerpopen. Nå er jo ikke sekstitallspop
undereksponert, men disse to ber om din oppmerksomhet med sanger som med sin
enkle perfeksjon, med en idyll, og det gjelder både karakterene som befolker
låtene, og måten produksjonen er lagt opp på. Flimrende gitarer, piano, herlige
bølger av orgel og melotron. Og Quinns
vokal er til å dø av, der den befinner seg en plass mellom en Donovan fylt av ærefrykt og en genial Bob Dylan, tilsatt
snev av Epic Soundtrack.
Til sammen har de ikke bare redda barokk pop, de har levert nok en samling
låter som er sterke nok til å stå imot alt som virker truende i verden.
SUNSET RUBDOWN : Dragonslayer Dobbelt-LP Jagjaguwar Kr. 195
Dette
startet ut som et av Spencer Krugs sideprosjekter, men er blitt så mye mer.
Befinner seg nu en plass mellom det noe mer rettfremme Wolf Parade og det mer
eksperimenterende Swan Lake, grupper som også ledes
av Krug. Denne tredje er mindre ”vanskelig” enn
foregående, lettere å forstå. Den beveger seg framover med mer finesse, for å
være litt brutal. Stadig piano og tangentdrevet, men selv om han har med et par
fyrer på gitarer og Camilla på backingvokal. Mer prog enn fjorårets, og det skal mye til om noen der ute
greier å gjøre denne noe belasta musikkretningen mer omfavnelsesverdig enn Dragonslayer. Full pott.
BEACH
HOUSE : Teen Dream Dobbelt-LP
+ DVD Sub
Pop Kr. 215
Alle som
forelska seg i de to første vil nekte å tro det, men denne tredje er deres
beste. Den er varmere og mer fullendt. Victoria LeGrandes
vokal er luftigere enn tidligere, en slags fløyelsaktig androgynitet
vi knapt har hørt maken til. Scally og produser Coady tilsetter en intens palett med instrumenter, piano,
gitarer, bass og en variert greie av tangenter. Denne gangen har de benytta seg
av menneskelig perkusjon. Det hele flyter ikke behagelig som på de to første,
det hele har mer retning og vilje. Dette er perfekt intelligent pop. Det hele
kommer med en DVD med videoer av hver av låtene på skiva. For de som ikke
foretrekker å lukke øynene. Skape sine egne bilder. Utbrettomslag.
WAR
ON DRUGS : Wagonwheel Blues LP Secretly
Canadian Kr. 135
Et nytt
klassisk rockeband fra Philadelphia som på sitt eget besnærende vis klarer å
skurre sanseapparatet, og fornye, eller snarere forpurre, det vi kjenner som americana-tradisjonen, De har så og sitt satt sammen sitt
eget bilde av den store amerikanske sangboken, og det blir en fragmentarisk,
spøkelsesaktig musikkblafring som åpner opp for nye muligheter. Tenk låtene til
Tom Petty, Bob Dylan og Bruce Springsteen framført av
Sonic Youth. Med en britisk
twist. Drømmende psykedeliske gitartepper. Store kvaliteter å hente!
GIRLS : Album LP Fantasy Trashcan Kr. 140
San Francisco-duo som vakte mye oppsikt i fjor, og som nu er
her på vinyl. 12 strålende låter fordelt på tre kvarter, låter som er
romantiske og vemodige, med vage, vakre og hastige melodier innhyllet i
sukkerspinn, medikamenter og reverb. Det er tillatt å
kalle det psykedelisk skranglepop, men det er ikke
tilstrekkelig. De har et kraftig islett av åttitalls vrengte forestillinger om
tidligere tiders pop og uskyld. Tenk Jesus & Mary og alt det medfører av popkulturelle referanser og lydbildemessige idiosynkrasier
og skjønnhetsflekker. Polanskis erotiske lengsel innkapslet i en beach party-film med musikk fra Spacemen 3. Selvmedlidende, men lykkelig musikk for all
verdens unnasluntrere. Utbrettomslag.
AKRON/FAMILY : Set ’Em Wild,
Set ’
Her har
familien forlatt Michael Giras Young God til fordel for Dead
Oceans, og alle som er bekymret for hvordan de vil greie seg uten Gira’s veiledende hånd kan slappe helt av. Det at de er
redusert til en trio er også uten betydning, de høres ut som det dobbelte. De
har overskudd til å utfordre seg selv og konstruere nye veier, og overskudd til
å overskride disse. Dette er ambisiøst og klartenkt, som studioprosjekt deres
mest gjennomarbeidede. Konseptet er konseptløshet, likevel en eminent foredling
av alle innfall, de skaper glatt noe som låter friskt og nytenkende i 2009. De
mestrer det å kaste både Albert Ayler, Art Ensemble
Of Chicago, Jimi Hendrix og Animal Colletive i samme
bolle, kjøre stavmikser, og så komme opp med noe nytt. De står skrevende, men
fjellstøtt, med en for i den amerikanske folken og en
i afrikansk stammemusikk, og snubler de er det fordi de havner i en helt ny
mutasjon som har sin bakgrunn i dette. Eller noe annet. Overstrømmende skive
som kommer i utbrettomslag.
HELIOS : Caesura CD Type
Kr. 100
Dette er
skiva hvor elektronica og pop, sommer og vinter,
intellekt og lekenhet møtes. Alt smelter sammen til et deilig landskap.
Landskapet er lyst og fullt av håp, men samtidig vagt urovekkende. Skaperen er
Keith Kenniff, som også gir ut skiver som Goldmund. Han lager filmmusikk, har blant annet laga
musikken til Harmony Korins
Mr. Lonely. Dette er hans tredje, hvor han
utnytter sine musikkunnskaper i disse nærmest symfoniske stykkene, som likevel
innehar den enkelheten som definerer perfekt pop. En tørr akustisk gitar og
enkle rytmeinstrumenter får med de mer elektroniske elementene ett nytt
innhold, ikke helt ulikt Enos ambiente
pop, Ulrich Schnauss’ shoegaze-elektronics
eller islandske Jóhann Jóhannssons
komposisjoner. Eller elektronica som har blitt
voksen, har fått et organisk hele.
TV
ON THE RADIO : Dear Science LP Interscope Kr. 175.
Tredje
album er både mer umiddelbar, men også mer tornefull enn de to foregående.
Musikalsk sitter den med en gang, soundet slår og er
klarere enn noen gang. Vokalist Tunde Abebimpe og gitarist og vokalist Kyp
Malone fronter det hele perfekt. De er sexy når de er
rasende, og enda mer sexy når de ikke er det. Det handler om en verden i krise,
er vi gått for langt, er det ingen vei tilbake? Men de styrter framover, ser
seg ikke tilbake, musikalsk mer popporientert, og på den måte kan budskapet
hamres inn til flere lyttere, her er alt fra doo-wop-aktige
koringssekvenser via popfunk til lavmælte ballader.
Her er en stemmeteknikk og en musikalsk symmetri svært få i dagens bransje kan
gjøre dem etter. Fokusert og løsningsorientert, hver liten detalj er uunnværlig
for det hele. Det er mulig å kjenne dem igjen fra foregående skiver, men når
det skjer kommer de seg fort videre, til noe bedre. Yes,
dette er strålende musikk, men den er også intelligent og ambivalent, og desto
mer engasjerende for det. Stilig utbrettomslag og
NEVER MIND
THE MOLLUSCS 2 x
Lagerfunn
fra 1993, ja vi har holdt på en stund, med en side hver fra Sloan,
Jale, Idée Du Nord og Eric’s Trip. Alle fra
NESEY GALLONS : Eyes &
Eyes & Eyes Ago LP Cloud
Kr. 145
Med sin
fortid i både Music Tapes og Circulatory
Systems har han fått med Julian Koster og Sarah Meran
på denne, den mest fragile og tynnvrista skiva vi har hørt siden Music Tapes var på banen. Myke, enkle låter hvor Gallons
tar det meste av vokal, men støttes av de to andre. Et mylder av instrumenter,
selv om enkle gitargrep dominerer. Kosters syngende sag er som vanlig
ubetalelig. Trøorgel, perkusjon, xylofon, banjo. Hele
pakken. Folk med sans for Neutral Milk Hotell, Music Tapes og Microphones har
virkelig noe å fortape seg i her.
Dette
der andre album fra deppa folk fra Brooklyn som lager strålende nedstrippa garage-pop. De fortsetter en tradisjon som begynte med
Velvet Underground, og som var i beste velgående på
album som Unknown Pleasures
og Psychocandy. En forherligelse av stemninger
som monotoni, passivitet og det sedate. Musikk for nedgangstider. Gjenbruk,
resirkulering er lov, når de så til de grader stiller med slike hooks og en
nærmest stealth-energi. De har med rette blitt
sammenligna med den store pop-bølga fra New Zealand,
muligens fordi Hamish Kilgour
fra Clean hylte opp om dem så lenge og intenst at
folk tok seg tid. Eksperimentell garage-pop av
øverste hylle.
VIVIAN GIRLS : Vivian Girls LP In
The Red Kr. 140
Tre
jenter fra Brooklyn debuterer med denne støyende surfpunkpopsaken
som ingen bør ha problemer med å forelske seg i. Aggressivt, men ikke
fiendtlig, kaotisk, men ikke slurvete. Trommer som låter som ei
frokostblandingseske, gitarene som signaturen fra etiketter som K eller 53rd
and 3rd, vokalen trestemte harmonier, harmonier som
fester seg umiddelbart, tenk Shanri-La, Raincoats, Black Tamburines eller
Tiger Trap. Udiskutabelt sjarmerende, jenter lager
alltid mer innbydende punk enn guttene. Det er med dette bevist.
VIVIAN GIRLS : Everything
Goes Wrong LP In
The Red Kr. 135
Andrealbumet
fra denne kvartetten, hvor det ved første ørekast
virker som vi får mer av det same, men her har det nydelig skranglete soundet utviklet seg til å romme enda mer melodier og
skurra harmonikk. Den er i tillegg mørkere enn debuten, mindre tyggegummi, mer garage, litt mot blues-punk ala Gun Club her og der, men altså
fortsatt med elementer av 60-talls-koring. Spector-pop.
Og smarte tekster.
BLANK DOGS : Under And Under Dobbelt-LP In
The Red Kr. 190
Det
siste prosjektet til Mike Sniper, som har sluppet en haug med singler og
kassetter i små opplag, et album har det også blitt, men dette er det første med
noe opplag. Soveromspop-punk med soundet
til Joy Division og synth og gitarlinjene til Cure. Frykt ikke. På denne har
han fått med folk fra Crystal Stilts og Vivian Girls,
og selv om han uten tvil er sin egen herre har disse satt spor. Med egen
retning. Uansett hvor mye feedback en pøser på er det ikke mulig å skjule hans
store talent for eminente låter, og det er enda tydeligere på denne, hvor han
har bevega seg mer mot pop. Han har en hang til de mer formørka delene av post-punk-landskapet, og med en stemme som er mer dillerisk
enn desperat blir dette en helt egen greie. Vinylen har 5 spor mer enn CD’en.
TIMES NEW VIKING
: Stay Awake
EP med
fem nye låter, på 33 rpm. Hakket mer krystall, men
stadig genuin, analog lo-fi med storbyrottepreg.
Rudimentær pop.
EAT SKULL : Sick To Death LP Siltbreeze kr. 140
Dersom
du elsker alt som er stort med trash-art-punk, merksnodige fuzz-garage, punk-pop, New Zealandsk garasje-rock og soveromspop i sin
almindelighet, elsker Urinals, Raincoats,
Swell Maps, Homosexuals, Desperate Bicycles, Television Personalities, Axemen, Guided og svært tidlig Pavement har du i disse Portlandsfolka funnet ei ny
favorittgruppe. De er i likhet med folk som Sic Alps, Times New Vikings, Psykedelic Horseshit og No Age i
ferd med å gjenoppfinne støyende art-pop. De har i
likhet med folk som skaper dogmefilmer tilsynelatende også innført en regel om
at opptaksutstyret de bruker skal være det dårligst tilgjenegelige,
at opphold i studio er bannlyst og at teknikeren skal være døv. Slikt blir det
stor musikk av. På denne, debuten, høres de ikke nødvendigvis ut som ei gruppe,
albumet er som et samling fra forskjellige artister, GBV og TVP på akustisk ferd, Alastair Galbraith eller Jim Sheppard, her er til og med saker som kunne vært Gun Club
om de hadde satt seg fore å lage et soundtrack til et
besatt hus. Først og fremst er dette en strålende samling melodiske poplåter , ikke en eneste låt for mye, alt er genialt.
EAT SKULL : Wild And Inside
LP Siltbreeze kr. 150
Hvor Sick To Death var popstøy
rik på støy og noe lettere på pop, har de på denne andre snudd på flisa. Tona
ned det som kunne oppfattes som støy. Støy er mer brukt som et redskap, enda
ett instrument, noe som gjør denne noe mer tilgjengelig, selv om de stadig er
fanebærere i denne nye retninga. Her er låter som balanserer mesterlig mellom
1960 garage og tidlig Flying Nun
og deres Clean og Chills.
Selv når de tilsetter noe bøyd folk er dette bare til å bøye seg i støvet for,
Snev av americana stiller annen americana
i skyggen, psych-garage-instrumentaler som vipper Grouper av pinnen. Dette er ei skive som stråler ved første
gjennomspilling, men gir du den mer tid vil den funkle som en diamant i lang
tid framover.
MV
& EE WITH
THE
MV
& EE WITH
THE
Matt
Valentine og Erica Elder fortsetter sin ferd inn mot hjertet av amerikansk
kosmisk musikk. I så måte er tittelen perfekt, her er både rural låvedans
komplett med mandolin og steel og det mer storslåtte
og kosmiske som også definerte Neil Youngs fineste syttitallsalbum. J Mascis trommer og gitar bidrar i stor grad til slike
stemninger. De som følger med i det uttall av utgivelser fra disse to har
merket seg at de er på vei bort fra de mer frifolkbefengte
droner og mot et mer elektrisk landskap. Det er ikke helt entydig her, og
greier de den perfekte balansegangen de kan vise til her har vi mye å se fram
til.
WOODS : Songs Of Shame LP Woodsist Kr. 135
I
motsetning til de andre som gir ut sakene sine på Woodsist
utforsker disse et mer pastoralt og likeframt terreng enn det mer hjemmelage lo-fi-noise. På de foregående tre album har de dyrka en distinktivt blanding av spøkelsesaktig rundtbålet-folk,
lo-fi-rock og hjemmelaga tape-collager.
Dette er en mer sammenhengende sak, som ikke bare løfter dem helt i front av Woodsist-gruppene, men som gjør dem til et
gjeng som bør appellere til folk som ikke har hatt den store interessen for den
gemene hop av lo-fi-utøvere. Som med de beste av
disse lo-fi-skivene har også denne noe privat og
hjemlaga over seg, noe som ikke bare gjør dem tilgjengelige, men også lett å
elske. Utover i skiva kommer vi i samme stemning som oppsto da vi kom over de
første Guided, eller tidene da vi kunne fryde oss til
døde over utgivelsene på Siltbreeze og Flying Nun, men her er nok egenart til å gjøre dem gjenkjennelige hvorsomhelst. Vokalen kan her og der minne vagt om Neil
Young, trommene hamrer i vei et stykke unna, diskrete tape-effekter,
og en til tider meget pågående gitar som kan få håret til å reise seg på samme
måte som når J Mascis herjer. De helt store
overraskelsene oppstår når Magic Markers Pete Nolan
blir med på en 9 minutter gitar-jam, eller når de
gjør trofast versjon av Graham Nash’s Military Madness.
Denne skiva har en neste sublim evne til å få deg til å gå tilbake for å
utforske mer, og så snart du har gjort det blir det enda vanskeligere å ikke
prøve anda mer.
HUSH
ARBORS :
Hush Arbors CD Ecstatic
Peace Kr. 120
For her
kommer noe av det behageligste vi har hørt innen det etterhvert
noe ulne begrepet flytende psych-folk. Det er Keith
Wood og Leon Dufficy som står bak dette vagt bøyde og
men ekstremt behagelige møtet mellom dronende
lavteknologi og alt innen minimale ismer som kan ha en tendens til å starte hvorsomhelst og hvor det kan være vanskelig å forutsi hvor
dette vil ende, men som bestandig ender opp med en åpenbar og selvsagt struktur
knapt noen innen drømmende syre-folk gjør ham etter.
Vi beveger oss en tenkt plass mellom Blithe Sons og pop-delen av Six Organs (Wood er
ofte med i Six Organs, og har fått med Ben Chasny på en strålende gitar-solo),
flere lag med flimrende og lysergiske gitarer og
stemmer, Wood måte å synge på er ikke helt ulik vår egen Øyvind Holm, en slags
underforstått drama, som legger seg som ei tåke i hodet vårt og luller oss inn
i tilstander vi ikke ante eksisterte. La all tvil fare.
CURSILLISTAS : Les Biches LP + CD Time-Lag kr. 210
Blir vi
nødt til å velge oss en favoritt-etikett må det bli Time-Lag, og denne første fra Matt Lajoie
er nesten et destillat av alt som godt er fra denne etiketten. Han vokste opp i
Portland med Nick Drake, Skip James og tidlig Palace Brothers som
inspirasjonskilde, og dette mesterverket innen syre-folk-pop
er en revitalisering av det vi antar den type musikk ville vært i dag. Vokal, i
hovedsak akustisk gitar, men også strålende elektrisk, et mylder av andre
instrumenter. Spor av tidlige Animal Collective og
Panda Bear, men også Terry Riley og Hush Arbor. Kommer i
HEAD OF WANTASTIQUET : Mortagne LP Ecstatic Yod Kr. 160
Skikkelig
flashback på Picknick Med Døden når
Paul LeBrecque fra Sundburned
Hand på besøk i Belgia setter seg fore å lage en hyllest til Daniel Higgs og Doc Boggs.
Gitarer og banjo, ikke så mye Deliverance når
gitarene blir elektriske, men hele tiden en skikkelig vidunderlig sak, og mer
en verdig oppfølger til debuten Open Mouth. Kommer i nydelig silketrykkomslag i et opplag på
500
BARDO POND : Gazing
At Shilla LP Important
Kr. 155
To
sidelange improvisasjoner, svært forskjellig i uttrykk og feel.
Selv om vi snakker om psykedelia, narkotisert psykedelia, den ene siden på det tilbakelente, opiat-basert, for å si det slik, mens den andre er mer på tuppa,
rastløs, men likevel med den kontroll vi alltid får fra Bardo
Pond. Lite opplag og blå vinyl.
ALASEHIR : Torment Of The Metals LP Important
Kr. 155
Med
begge Gibbons-brødrene med på elektriske og akustiske
gitarer og Jason på perkusjon er det ikke langt unna Bardo
Pond, dog litt til ventre for Coltrane
og hakket til høyre for Dead C da de var innom Harsh 70s Reality.
Tre lange improvisasjonene som låter litt hardere enn det vi er vant til fra
modergruppa. Dette er den fjerde under dette navnet. Utsnitt fra det som
foregår nattetid i deres Lemur House studio, og som ingen med sans for Bardo bør la gå forbi. Opplag på 500.
MOON PHANTOMS : Moon Phantoms LP Important
Kr. 155
Øst
møter vest i dette prosjektet med Bardo Pond og Suishou No Fume. Det hele starta
med en lengre turné de gjorde i lag, som endte opp i deres i Philadelphia og
deres Lemur House studio hvor opptakene til denne ble gjort. To nesten
sidelange improvisasjoner med Pirako og Kageo på vokal og gitarer, John og Michael på flere
gitarer, Isobel på vokal, fløyte og fiolin og Jason
på perkusjon.
THE
Lagerfunn
utgitt i 1991, et strålende album som står like godt i dag som dengang. Med Jeff Baron, Chris Ziter
og Sasha Bell, alle fra Essex Green sammen med Zachary Ward og Mike Barrett. Begge gruppene driver av kjærlighet til 60- og
70-talls pop, men hvor Essex Green er psykedelia er
denne utgaven mer et folk-band. Begge har samme
vokalister og låtskrivere. Her har de uttalt at de ønsker å skape et album i
samme ånd som The Bands Music From Big Pink.
Enkle men strålende melodier fra gitarer, tangenter, en og annen fløyte er
tilstrekkelig til og mane fram låter like gode og interessante som forbildene.
De gjør en strålende cover av The Bands Rockin’
Chair, men de beviser med de øvrige 14 låtene at
de låtmessig står fjellstøtt på egen hånd. Vage spor
av Johnny Cash og Dylan finnes også, og i likhet med Belle
And Sebastian tror vi de har et godt øre til Donovan.
Tidløs klassiker.
THE
WELCOME WAGON : Welcome To The Welcome Wagon LP Asthmatic Kitty Kr. 135
The Welcome Wagon, et engelsk uttrykk
for velkomstkomité, er duoen til den presbyterianske pastoren Vito Aiuto og kona hans Monique. Produsenten er Sufjan
Stevens, og det er veldig tydelig. Rundt om surrer folk fra Danielson
Famile, og noen av låtene er skrevet av fader Lenny Smith. Med sitt ujålete uttrykk legger de seg opp mot
naiv freak-folk, men arrangementene med fyldige
hornorkestyre, bjeller, banjo og alt annet vi er vant til og elsker fra Sufjan Stevens gjør uttrykket bortimot sofistikert. Vi får
flere gamle hymner, men også låter som neppe finner veien til salmeboka, for
eksempel en vakker tolkning av Velvet Undergrounds Jesus
og Smiths Half A Person. Det verste av alt er at dette kan bli en av
årets skiver, om det ikke var for at den kom på CD i fjor.
ANIMAL
COLLECTIVE : Merriwather
Post Pavillion Dobbelt-LP Domino Kr. 235
ANIMAL
COLLECTIVE : Merriwather
Post Pavillion CD Domino Kr. 110
Betraktelig
mer håndfaste låter, men sprenger samtidig popsjangeren
fullstendig. Verdensmusikk, men hvilke verden? Transcenderende skyll av synth, gurglende vann, stammerytmer, korsang, vel og bra,
men altså nennsomt bundet sammen av kollektivets to vokalister. Noe lignende
har ikke vært gjort, fremmedgjort men hypermelodiøst, drømmende blomsterpop med mange pålegg, et hav av vokal og tangenter
og aurale innfall, tilsynelatende med studioets mange
knotter og spaker erstattet av knokler og blodårer. Denne innebærer en
konkretisering av deres mangslungne virke; en musikalsk eventyrblanding samlet
i èn godt sammenrullet sigarett. Det er vennlig, men
utfordrende, psykedelisk pop av eksepsjonell karakter. Selv utbrettomslaget er
strålende.
BARK HAZE
/ OUR LOVE WILL DESTROY THE WORLD split
Herlig
og rettferdiggjort split hvor Thurston
Moore og Gown igjen dukker opp som Bark Haze med en kraftdrone, fokusert, for gitarer og remedier
som vet å ta seg av lyden fra to gitarer. Our Love er
som kjent Campbell Kneale, fra New Zealand, som vi
først var borte i som Birchville Cat
Motell, og senere i Stump og Black Boned Angel med
flere. Her er det er blitt en slags metal, vrakgodset
av det vi oppfatta Birchville som er klart til stede,
men gitaren er mer OM, har mer kolesterol, altså ikke helt sunn, men hvem vil
ha sunne gitarer? Psykedelisk, støy, over et adrenalinisert
landskap av evig katastrofe. Hvor volum er større enn noesomhelst!
Med sitt
andre album har newyorkeren Gary War skapt den
perfekte popskiva for folk som sverger til
eksperimentell musikk. Vi har hauger av forsøk på å lage eksperimentell musikk
for pop-folket. Her er det andre veien rundt, og det
er en sann fryd, men bare om du virkeig lytter får du med poenget. Her er det
ingen bønn, hører du ikke etter går du glipp av det meste. Det hele framstår
først som ei vokal og synth-suppe, forvridd og bøyd.
Her er noen rytmeinstrumenter, også gitarer og bass, men det er den
labyrintiske strukturen og måten denne er bygd opp på som er poenget. Han spiller
og skriver alt sjøl, han er en håndverker i tillegg til å være en musikalsk
magiker, han skriver låter i alle tradisjoner, forakten hans for hva som er
vers og refreng og solo, hvor mange låter en låt kan inneholde. Dette er en
nytenking rundt hva pop er. Men altså ikke for enhver. Dette er meningsløst som
bakgrunnsmusikk.
GROUPER : Dragging A Dead Deer Up A Hill CD Type
Kr. 100
Tredje
fra Liz Harris, hvor hun har skrudd ned fuzzboksene
som var med på å skjule hva hun faktisk representerte på de to første. Vokal
lengre fram, melodiene mer tydelige, men stadig drømmende. Enkle og nydelige,
men obskure. Akkompagnert av gitar og piano. Og noe ambiente
bølger. Er sammenligna med utgivelser på 4AD, særlig med Cocteau
Twins, hun er kvinne og synger på en hviskende måte,
men utover det er det som å sammenligne Ramones og Kiss, som begge spilte høyt,
hadde mannlig vokalist, og ga ut skiver på syttitallet. Dette er riktignok den
type skive vi skulle ønske 4AD ga ut, men det gjorde de ikke. Det er mer
nærlignende å sammenligne med Christina Carter og hennes psych-folk,
eller Honey Qwens Valet, og hennes noe blues-prega
gitar. Men ingen stemmer helt. La oss heller sammenligne med Lida Husik som ga ut musikk på Shimmy Disk, og som hadde en hvis likhet med Vashti Bunyan, eller med Clay Allison, før de ble Opal, og
enda senere Mazzy Star, eller Azalia
Snail, Delikate låter som både virker kjente og fra
en annen verden, forheksende vokal over enkel gitar. Det er alt som skal til.
Nå også på CD.
ETERNAL
TAPESTRY : The Invisible Landscape LP Not
Not Fun Kr. 160
I de
senere år er det doom-rockerne og stoner-folket
som har rådd grunnen når vi snakker om velværet ved de geniale gitarriff. Disse
folka er en av flere som vil gjenerobre tronen ved hjelp av mer stimulerende og
fargerike uttrykk. Fra den wah-wah-dryppende åpningen
Cathedral Of Radiance
til de runder av med Pyramid Visions får vi
riff etter riff fra gitaristene Bindmann og Mahood,
holdt stødig på plass av trommis Bindeman.
Det strenge pietistiske fokuset til Om er bytta ut med Motor City-energi og space-rock-fargene med røtter i Stooges,
Hawkwind, tung kraut og
deres senere etterkommere som Spacemen 3 og Loop. Og
vi fryder oss til døde.
RELIGIOUS KNIVES : The Door CD Ecstatic Peace Kr. 115
Dette er
Mike Bernstein og Maya Miller fra Double Leopards sammen med trommis Nate Nelson fra Mouthus
og Todd Cacallo. Altså nok
en supergruppe fra New York. Hvor de har vært frykta som en monumental free-rock-gruppe, er de nå i ferd med å nærme seg noe som
kan minne om pop, vi ser både spøkelser av Opal og Spacemen
3, men de har ikke valgt form foran frihet, her er spor av det de hele tiden
har drevet med, en slags post-Dead C-rock. Millers
orgel og Bernsteins gitarer er stadig superbe, gitarene kan minne om Sonic Booms syra komme-ned-saker.
Bernsteins vokal gir flashback på Sonic Youth rundt Society Is A Hole, mens Millers vokal er
mer enn perfekt, skikkelig jentegruppestemning, stappa med psychic
trash, dog. Perfekt eksempel på både deilig psych-pop og at er man mestre på
det en gjør kan en ikke hjelpe for at total frihet blir topp rock
MOUTHUS
:
Divisionals LP Ecstatic
Peace Kr. 135
Sullivan
og Nelson er tilbake med sitt mest gjennomarbeida album siden klassikeren Saw A Halo fra 2007. Vi får store doser med
gitardroner og feedback-loops fra Sullivan,
hypnotisk rytmer fra Nelsons hybrid av elektro-akustiske
perkusjon, og dypt der inne er det noe som kan minne om vokal. Alt pakka inn i
det som er blitt signaturen deres, robotisk repetisjon, mikroskopisk presisjon,
samtidig en rastløs, organisk vekst. Effekten er som å se en metallisk blomst
folde seg ut foran øynene dine.
ELECTRIC ANNIHILATION
# 1 – fanzine kr.
15
Skikkelig
gammeldags fanzine i avisformat med saker som Sun Arew-intervju, Wet Hair-intervju, John Olsen-intervju, Thurston
Mooore-intervju, Nomen Dubium-intervju,
reportasje fra den absolutte undergrunnen i Gøteborg,
Iowa og Cleveland. Småplukk med Henry Rollins og Emralds. I det hele tatt, den absolutte musikalske
undergrunnen. Meget gøy.
THE
ANTIQUE BROTHERS : Hospital Daze CD-R Foxglove
Kr. 75
Nytt
album fra brødrene Gengras, som er helt i front i
denne nye generasjonen psykedeliske trubadurer, og som leder oss alle ut av
ørkenen og ned et en sonisk avgrunn. Vidunderlige komposisjoner, fra akustisk, folk-inspirerte greier, med ordløs vokal til majestetiske
droner og bluesinspirert fuzz. Noe har et kledelig
østlig preg, men hovedpoenget må være at de fungerer hver for seg og sømløst
sammen som et herlig hele.
LA
OTRACINA :
Blood Moon Rides LP
Det hele
åpner med en 15 minutter sak som føles både fersk og tidløs, Inner Mind Journey,
som kan være som en fortsettelse av Amboy Dukes Journey
To The Center Of Your Mind.
En sak som holder deg på tå hev hele veien. Det hele er så enkelt som det kan
bli; gitar, bass og trommer, som gjør psykedelisk surf-rock-bevegelser.
Gitar som ikke ville ha vært av veien på en LSD March-skive
eller hos Bardo Pond rundt Lapsed.
Solmetta energi som med stort bravur får deg ned på
knærne i bønn om at vi igjen kan nyte en kald øl i solen. Gitarene kombinert
med bass og tromme minner om den skiva du hele tiden håpa skulle åpenbare seg
sent på sekstitallet, men som ingen helt fikk til. Her er spor av Flower Travelin’ Band, Guru Guru, King Crimson, Neu!, Agitation Free, Blue Cheer,
Amon Düül og mye av den
japanske undergrunnen, men de er så absolutt seg selv. Virkelig storartet
andrealbum fra en trio med et potensiale som virker
uendelig.
WHITE
MICE : Blassstphlegmeice LP Load
Kr. 135
Providence-trio, bevæpna med bass, trommer og oscillator gir nytt liv til begrepet
total tyngde. Dette er deres andre for Load.
Bestialitet som Carcass, særlig vokalen, men potent
som DNA. Brainbombs og Melvins tilsatt oscillator-black metal! Demonisk!
LIGHTNING BOLT :
Earthly Delights Dobbelt-LP Load Kr. 210
Første
på fire år fra en av de mer innflytelsesrike gruppe i
dette århundret. Selv om de stadig er ei gruppe med sinnssyke rytmer, de
spiller fort, høyt og repetitivt, er denne først og fremst ei gitarskive. Vi
kan nesten snakke om ei matal-skive, men poenget og
signaturen er i behold, de bygger opp ved hjelp av hypnotisk repetisjon, og de
magiske øyeblikk er et resultat av dette. Men altså gitarer, her er øyeblikk
hvor vi skimter spøkelset av Motorhead, men her også
låter som under tvil kan passere som ballade (!), når det ikke er i tradisjon
med folk som Fushitsusha eller Gerogerigegege.
Mørk støy, altså. Vokal gir hint av melodi, eller framstår som melodisk, noe vi
også har hørt i sideprosjektet Black Pus. Alt i alt er dette det albumet så langt
som er lettest å komme inn i. Stilig utbrettomslag.
ÆTHENOR : Faking Gold And Murder LP VHF
Kr. 210
På sin
tredje har trioen Roguin fra Shora,
O’Malley fra Sunn 0))) og KTL
og O’Sullivan fra Guapo
blitt forsterka av perkusjonistene Field og Babel, gitarist Alexander Tucker og ikke minst David Tibet på utkrøpet vokal. Selv om
en slik besetning skaper de aller største forventninger er det ingenting som
kunne forberede oss på de monumentale landskaper av lyd vi her stilles
overfor. For her kan vi snakke om
tredimensjonal mørk materie, middelaldersk alkymi, rituell, og forsterka til
det apokalyptiske gjennom Tibets vokal. Kompleks og kraftfull hinsides alt
tenkelig. Intelligent og demonisk.
CENTURY
PLANTS / THE QOAST : split CD-R DeepWater Kr. 90
Split-saker
kan tåles når det er på vinyl, og vi har en side hver, men på CD virker det
meningsløst. Til vi fikk denne, hvor begge stiller med psykedelisk gitar-helvete, en knapt halvtime
på hver. New York-duoen deler sin i to, den første en
kortere gitarduell-meltdown, et skikkelig effekt-lada meyhem, før de på
andre låt bretter det hele ut i et noe mer melodisk leie, men ikke mer enn det
vi kan forestille oss Thurston og Lee ville gjort om
de skulle gjøre en kombinasjon av Japan og New Zealand. Franske Qoast har også gitarer helt i front, en lang låt, noe
omgjorte, tenk Fennezs og MBV,
men med perkusjon, gallisk fri psykedelisk drone som kan kunsten å levitere.
Ekstremt tilfredstillende samling fra det meget
oppegående Deep Water.
ELEH / PAULINE OLIVEROS : split LP Important
Kr. 150
Nært i
slekt, disse to, Eleh ble da også skapt som en
hyllest til folk som
NORGE/ØVRIGE EUROPA
FUTURE
OF THE LEFT : Travels With Myself And Another LP 4AD Kr.
135
Alt som
var merkelig og skremmende ved debuten Curses
er her merkeligere, dratt lengre ut, men samtidig mer fokusert og lettere å
forholde seg til. Hva kan være bedre? Tangentdominansen er forlatt til fordel
for rasende gitarer. Vi aner forbindelsen til Big Black og Jesus Lizard, men det er nok mer beundring for disse, vi kan vel
snakke om post-hardcore. Pop stappa med ubehag er
ikke noe nytt, men ingen har greid å gjøre det så bra og troverdig på minst et
tiår. Perfekt soundtrack til å kjøre langt over
fartsgrensen, til hardt alkoholinntak eller andre dårlige valg du måtte gjøre
denne høsten!
THE
TWILIGHT SAD : Forget The Night Ahead Dobbel-LP Fat
Cat Kr. 195
Andre
fra denne skotske gruppa som opererer i en aura av absolutt håpløshet. Post-Mogwai og Arab Strap. Vokalt
må slektskapet til Joy Divisions
Ian Curtis og Interpols Paul Banks nevnes, og
historiene for fortelles er svart på svart, men det hele virker, uhyggen
ballanseres perfekt opp mot gitarist Andy MacFarlanes
overveldende Kevin Shields møter Thurston
Moore-bølger av gitar. Det er øyeblikk der vi får det for oss at de har prøvd
seg på en album-versjon av You
Made Me Realise.
Om vi aksepterer at dette er et album uten både vår og sommer, at her ikke
finnes låter som egner seg til bryllup, kun til begravelser, og at den tematisk
og sonisk langt overgår debuten, er dette hårreisende. Bokstavelig talt.
MOOCH : 1966 CD Ambientlive Kr. 105
Følger
opp 1967 ½ med å ta et skritt tilbake i historien. Stadig i låtskriver-modus, hakket mer vennligsinna psykedelia. Umiddelbart elskelig, orgel dominerer som
instrument, men også gitarer, sitar, fløyte, perkusjon og det som hører
perioden til. Meget typeriktig vokal og koring. Her er både engelsk og
amerikanske forbilder, erkeengelske saker som John Barleycorn,
den eneste coveren, får en kalifornisk vri, lysergisk, men med en helt egen kraft. Psych-folk,
psych-pop, det blir alt med på dette flygende teppet
tilbake i tid. En tributt til en herlig periode gjort til perfeksjon, men med
hjertet.
RICHARD
YOUNGS :
Under Stellar Stream LP Jagjaguwar Kr. 145
En
herlig samling ny-druidiske salmer og
åndeframmaninger fra en mester innen minimalistisk komposisjon. Her oppnås
transcendens og poesi gjennom repetisjon og fokus på det tilsynelatende
mikroskopiske. Han låter nesten som en munk, når han framfører sine mantra som
om han jakter på meningen bak ordenene, det er nesten så vi kommer i Allan
Ginsberg-stemning! Enkel instrumentering, men når han skaper figurerer på piano
er vi tilbake på 1990-klassikeren Advent. Stort igjen.
AGITATED RADIO PILOT : The Rural Arcane Dobbelt-CD Deep
Water kr. 120
Bak
navnet finner vi David Colohan, vokalist i United Bible Studies, og på denne serverer han en herlig miks av
melodiøse droner, eksperimentell og sunn folk, litt bøyd, men hele tiden spekka
med tidløs, vidunderlig skjønnhet. Vokal i særklasse, husorgel, fløyte,
akustisk og elektrisk gitar, mild elektronikk, perkusjon. Melankolsk eller
forsiktig fryd, vanskelig å holde ei stram maske med musikk som dette, Kortere
og lengre låter, avslutningsslåten på 23 minutter vekker alle sanser til live,
hypnotisk med sjarm, fanger deg inn i et magisk nett det er umulig å slippe ut
av, men musikken er slik at du vil elske tilstanden du settes i. Vidunderlig
ynde, håp om at alt går bra, lys i mørket, kraft i all sin mykhet, innfrir alle
ønsker.
ISLAJA
:
Fjerde
album fra enda en av disse fantastiske finske damene. Merja
Kokkonen kommer fra Helsingfors, har vært assosiert medlem av både Avarus, Kemialliset Ystävät, Lau Nau og Kuupuu, så du
aner hvor dette bærer. På de tre første gjorde hun alt arbeidet i heimen, men
denne gangen er de gjort i Blaze Mountain, sammen med
Jukka Räisänen. De benytter seg av hele regnbuen av
instrumenter som hører sjangeren til, men denne gang er det større vekt på
elektrisk gitar. Låtene er som drømmer og eventyr fra de dype finske skoger, et
eget psykedeliske univers, fortalt med en indre flamme som er sjelden, en kraft
som umulig lar seg fange. Perle!
HUNTON QUINTET : Bert’s Parts CD-R Unverfied Kr. 75
Dette er
Uton og Anti, forkledd som en kvintett, det høres da
også slik ut, som en kvintett. De er bevæpna med hver sin elektriske gitar, med
orgel samt normale og unormale effekter, perkusjon, trommer. Stemmer bruker de
også. Med denne har de gitt psykedelia et nytt
uttrykk, et formørka landskap av lyd, med en ny kompleksitet som slett ikke er
tilfeldig, vi kjenner Uton, og ingenting han gjør er
tilfeldig. Totalt fremmedartet, men likevel så velkjent. Mesterlig igjen.
WOODEN VEIL : Wooden
Veil LP Dekorder
Kr. 145
Universell
gruppe med tilhold i Berlin. Med seg har de tradisjoner fra egne hjemtrakter,
som de kombinerer med elementer fra andre glemte og misoppfatta tradisjoner.
Det er på denne måten de har skapt det mikroskopiske universet vi her utsettes
for, og som er unikt for disse folka. Tükowsky har
bakgrunn fra Snakes Figures Arkestra
og Uuhuu og har samarbeidet med Christoph Heemann, Hanayo har samarbeidet
både med Merzbow og Red Crayola,
Kline har vært en del av Night Music
og Soft Peace, Noè en del av krautlegendene
Lustfaust, mens Pfeifer var
en del av Soft Peace og Purple. Musikken framstår som akustisk, prehistorisk,
men tankegodset er post-humant, de samarbeider om
musikken slik en rekke vinder blir til en storm. Siden de er unike er
beskrivelse vaskelig, men tenk folkinspirert shamanistisk Organum med japansk
dame på innyndende vokal. Dog et Organum som rett som
det er munner ut i nydelige små melodier inne i dette organiske. Meget stilig
sak.
VIBRACATHEDRAL ORCHESTRA: The Secret Base LP VHF
Kr. 145
Denne
gang er de Mick Flower og Adam Davenport
med John Godbert fra Total og John Moloney fra Sunburned Hand. Side
en har to låter, den første rå og med full tenning, hvor Flowers
overdrive-gitar dominerer det meste. Det er et
klaustrofobisk mørke vi først ble kjent med gjennom soundet
til Xoressway. Det fortsetter med en 13 minutter lang
hypnotisk sak med mer krautrockaktig feel, og strålende som det. Eyes Of Wood strekker
seg over hele side 2, domineres av gamelan-aktig
perkusjon og shaman-vokal, klart av en annen verden. Audiofil vinyl.
VIBRACATHEDRAL ORCHESTRA: Joka Baya LP VHF
Kr. 145
Denne
gang er de Mick Flower og Adam Davenport
med John Godbert fra Total og John Moloney fra Sunburned Hand. Her
består side en av noe kortere låter, litt Sunroof-flimrende
med Harrison-aktig gitar her og der, Within You Without You, forsiktig
akustisk regn, dronende orgel dukker opp, behag,
behag. Side to er en sidelang komposisjon, et dronende
stykke psykedelia, hvor Moloneys
perkusjon står for strukturen, mens de andre improviserer. Audiofil
vinyl
VIBRACATHEDRAL ORCHESTRA: Smoke Song LP VHF
Kr. 145
Denne
gang er de Mick Flower og Adam Davenport
med John Godbert fra Total og John Moloney fra Sunburned Hand. Her
har side en to låter, den første domineres av Davenport
på santoor, en slags dulcimer,
de andre er med på perkusjon og fløyter i en slags østlig raga. Deretter følger
den noe mer stillferdige Cholita Maria,
også vagt østlig for tangenter og perkusjon. På side to får vi den 17 minutter
lange Get It, Got
It, hvor pulsen bringer tankene mot Spacemen 3 da
de var på det mest narkotifiserte, og hvor de i
hovedsak ved hjelp av orgel og perkusjon rir inn i uendeligheten. Herlig. Audiofil vinyl.
SVARTE GREINER :
Depardieu
Svarte
Greiner er halvparten av duoen Deaf Center, Erik Skodvin, og greinene er en utvidelse av Deaf
Center-universet. Han utforsker en mer forstyrret og dunkel verden, og bruker
elementer som hører hjemme både i minimalismen,
samtidsmusikken og musique concrete.
På de to sporene på denne benyttes dronende orgel,
gitarer og Skodvins omgivelser; steiner, trestykker
eller vann som slås mot hverandre, gnis mot hverandre eller annet, og som til
sammen blir til noe skyggeaktig cinematisk musikk av
øverste hylle.
XELA
:
The
På sin
tredje har John Twells lage et konseptalbum, zombier som treffer på et passasjerskip, og zombier som spiser alle om bord, men det er underordnet,
det er musikken som gjelder, og han har han latt seg inspirere av horror-musikk, både av Goblins og
Fabio Frizzi som sto bak musikken til
syttitalsfilmene til Argento, Fulci
og Romero. Men ikke engang det er poenget, selv om
musikken både er intens og hallusinogen, den er vidtrekkende, han benytter
arrangementer for kalimbas, bøyde computere og merksnodige gitarer, av den typen Four Tet brukte på Rounds, og har du savna oppfølgeren til den finnes
den her! Fioliner, fåde folk og Tony Conrad, droner, zombie-vokal, akustisk ynde og elektronisk skjønnhet, nøyer
seg aldri med veik eller stereotypidé horror-arrangementer.
Se altså bort fra konseptet, om du vil, dette er et strålende album i seg selv.
MUTANT
APE : Erotic
Dette er
det sinnssyke støyprosjektet til George Proctor, som
har drevet Turgid Animal, en label
for den absolutte yterkant av uvennlig støy, forvridd elektronikk og desslike
siden 2005. Han gir også ut egne ting som mutant ape, som må betegnes som
klassisk samtidsstøy og horror, og som sådan framstår
han som samme type taper som for eksempel Merzbow.
Dette er hans mest intenst etsende og skadelige utgivelse til dato, okkult ambiense ment å flå skinnet av alle som framstår som
meningsberettiget innen sjangeren. Han har til og med fått støtte av
legendariske Jamie Gilles. Avsky, depresjoner,
besudling og degradering er hele tiden til stede for de av oss som kun lar oss
servere de beste innen sanselige meningsløsheter.
NEW ZEALAND/AUSTRALIA
THE
LOST DOMAIN : The Mystery Of The Lost Domain CD-R Cook An Egg Kr. 90
Brisbane-folk
som har holdt på i snart 20 år, og som predaterer det
meste av det folk som No Neck, Russian
Tsarlac og Sunburned Hand
står for. De er til å kjenne igjen i sin bruk av gitarer, orgel, stemmer,
perkusjon, fiolin, lommetrompet side om side med merkelige og vidunderlige
lyder av en annen verden. Musikken er uklassifiserbar, men har elementer av
folk, nyfolk, frijazz, droner. Siden sist har de innført elementer som nesten
kan minne om avant pop, av den type Dead C av og til stiller seg bak når de lager pop. Ekstremt
tilfredstillende utgivelse.
MENSTRUATION SISTERS : Samantha, My Wack Panther LP Ecstatic
Peace Kr. 135
I
utgangspunkt gruppa til poeten og gitaristen Nick Kamiussis
og gitarist og vidunderbarn Oren Ambarchi som bør
være godt kjent fra egne skiver og som en del av Sunn 0))) med flere. På denne
fikk de med Brendan Walls, en trio på vokal, gitarer
og perkusjon. Innspilt i etterkant av en serie konserter hvor de åpna for Sonic Youth, opprinnelig tenkt
utgitt på Menlo Park, men her utgitt av Sonic Youth. Musikken er vagt
sjøsyk, men hele tiden mulig å trampe takten til. Gitar og vokal framtredene,
dersom det er mulig å tenke seg at Pere Ubu var mer påvirka av Fugs enn Captain Beefheart er du i
nærheten av uttrykket.