Mot slutten av 1800-tallet førte ny teknologi og billigere avispapir til at produksjonskostnadene kunne holdes så lave at vanlige arbeidsfolk kunne abonnere på aviser. Det skjedde mye med folkeopplysningen og stadig flere lærte seg å lese. Oppstart av aviser var ofte politisk betinget, da det i denne tiden var store politiske motsetninger i folket.
Mellom Mosjøen og Bodø fantes det ingen venstreavis, og den første redaktør var overrettssakfører og venstremann. Nordlands Avis befant seg i så måte i skjæringspunktet mellom partipresse og det almene ønsket om en lokalavis i Ranadistriktet. Avisproduksjonen ble startet opp på Hemnesberget 17. juni 1893. De første årene etter oppstart skiftet eierforholdene ofte og i 1905 ble avisen et familieforetagende med familien Jensen som eiere. I 1913 var kvinnenes stemmerett et viktig tema som også ble veldebattert i avisene, dog ikke uten sensur. Tonen som var brukt i avisen var på den tiden en helt annen enn den vi har i dag. Eksemplar nr 1 og 2 av Nordlands Avis fra oppstartsåret 1893 finnes ikke i dagens arkiver, men i nr 3 av 8.juli 1893 kan vi på første side under avisens tittel lese:
"Udkommer hver lørdag aften i Hæmnes og koster 1 krone pr. halvår, porto iberegnet. Bladet kan bestilles ved alle rigets postanstalter og i bladets ekspedisjon i Hæmnes. Kontingenten betales forskuddsvis. Bekjendtgjørelser betales med 10 øre pr. korpuslinje, eller i dens plads".
Ved storbrannen på Hemnesberget i april 1923 ble ca. 120 hus, avislokalene inkludert, lagt i aske. Det ble to år med driftsstans. I 1939 ble det investert i en settemaskin som kostet 9500 kroner, men lokalene ble atter offer for brann i forbindelse med krigen, april 1940. Gjenreisingen kom først etter krigens slutt, i 1948. Ole Jensen døde samme år brått, men sønnen overtok driften. Det kom så år med hard konkurranse og økonomiske vanskeligheter for avisen, men driften fortsatte, om enn ikke like hyppig som før. 30. juni 1978 stanset driften for godt av økonomiske årsaker.
