Generelt om studiet
Informasjonsbehandling er et nettbasert bachelorstudium hvor all undervisning skjer via Internett. Studentene kan bo hvor som helst der de har tilgang til Internett, og de møter aldri i skolens lokaler.
Det faglige fokus i studiet er utvikling og bruk av informasjonssystemer til organisering og distribusjon av elektronisk informasjon. Studentene lærer å utvikle web-baserte løsninger som kommuniserer med databaser og andre datasystemer. Studiet gir også studenten et godt generelt grunnlag i viktige emner innen IKT, som sikkerhet, datamaskinens oppbygging og virkemåte, nettverk, programmering og databaser. Bachelorstudiet i informasjonsbehandling legger vekt på både den tekniske og den ikke-tekniske siden ved fagområdet.
Studiet er praktisk rettet.
I tillegg til generelle datatekniske emner som programmering, systemering, databaser, operativsystemer og internett/teknologi gir studiet en spesialisering innen følgende områder:
I tillegg skal studiet gi deltagerne tilstrekkelig kompetanse til at de skal:
Studiet gir også en god faglig bredde, blant annet med fag innen
Typiske oppgaver
Typiske oppgaver for disse kandidatene er:
Prosjektoppgaver
Høgskolen ser det som en stor fordel om studentene kan utføre prosjektoppgaven i nært samarbeid med virksomheter. På denne måten får de innsikt i og erfaring med hvordan ting foregår i det virkelig liv utenfor skolen.
Fordelen for oppdragsgiver er at en kan få utført oppgaver/prosjektidéer som en ellers ikke har mulighet til å prioritere.
Rent praktisk gjennomføres prosjektoppgavene etter følgende tidsskjema:
Vi ser det som en stor fordel om disse oppgavene foregår ute hos lokalt næringsliv, men nettstudentene er vant til å kommunisere nettbasert og kan derfor også utføre oppgaver uavhengig av fysisk lokalisering.
Hvordan tenker vi oss prosjektoppgaven gjennomført
De fleste nettstudenter gjennomfører bacheloroppgaven på egenhånd. Det er også mulig å jobbe i grupper for de som ønsker det. Studenten(e) vil normalt begynne med å kartlegge et problem, så spesifisere en løsning, og så realisere og teste ut den valgte løsningen. Det er en del av læringen å erfare at uforutsette problemer kan dukke opp underveis.
Hvis studenten(e) er lokalisert fysisk i nærheten eller på samme sted som oppdragsgiver, er det naturlig å ta fysiske møter. Hvis ikke, er det fullt mulig å få til god kommunikasjon ved hjelp av e-post, synkrone kommunikasjonsløsninger (Skype og liknende) og telefon. Vi har god erfaring med samarbeidsformer over Internett, og studentene er vant til å jobbe nettbasert gjennom de foregående 2 og et halvt årene med nettstudier.
Studentene gjør all jobben. Veileder fra HiST gir tilbakemelding på delprodukter og prosessen underveis. Du som oppdragsgiver må også regne med å bruke noe tid til møter med studenten(e) for å gi nødvendig instruks/tilbakemelding på produktet underveis. Resultatet blir best dersom oppdragsgiver bidrar jevnlig med innspill på arbeidet som gjøres. Faglig veiledning med tanke på innhold i dokumentasjon og administrativ prosjektledelse, tar derimot høgskolen seg av.
Praktisk organisering
Virksomheten må ha en person som er kontaktperson.
Høgskolen utpeker en lærer som fungerer som veileder for oppgaven. Veileder hjelper studentene med faglige og praktiske råd og gir tilbakemeldinger på dokumentasjon og prosess underveis. Veilederen kommuniserer i utgangspunktet bare med kontaktpersonen i virksomheten på et oppstartsmøte og i forbindelse med presentasjon/sensur.
Studentene skal jobbe selvstendig.